Wohooo.. Adrian har satt seg opp!

Jeg er hos mamma akkurat nå, men jeg fikk en tekstmelding av min kjære samboer hvor det stod at lillemann ble funnet sittende i sengen tidligere i kveld. Så nå har han i allefall klart det en gang. Morro!
Han har jobbet med det en stund, men har stort sett sklidd bakover på gulvet. Nå har han sikkert brukt sengen som hjelp, og det er jo ikke dumt. Han har også prøvd å reise seg opp i det siste, men det er nok litt verre.
En ting som er sikkert er at det har vist seg at han er en bestemt liten krabat. Han brummer og hyler når ting ikke går hans vei. Rart at personligheten vår formes allerede i babytida... Fasinerende alt med hele skapelsen og veien dit vi ender opp til slutt egentlig. Fra å være et lite frø i "fars pung" til å komme ut av mor.. vokse..lære..utvikle...skape..bli..være...og så igjen overlate samme runddans til de som kommer etter. Rare greier! Men utrolig flott å få lov til å være med på den karusellen.. Det å i det heletatt få være en del av livets sirkel. Det er her dere liksom skal se for dere meg i ekte Løvenes Kongestil på toppen av et fjell med ungene i armene og solen som går ned i bakgrunnen. Hymming og Hakonamatata..hehe!

 Bildet er tatt med mobilen forrige dagen så her har vi jukset. Mamma har hjulpet han opp.. men det er det slutt på nå..hehe! Stakkars liten. Det er en tøff verden vi lever i. ;-)

Dagen i bilder

Vi har hatt det litt morro med kameraet i ettermiddag. Here you go:

Dennis har lekt frisør i dag... Fremtidig yrke??

Er jo sååå godt å dulla med c''.)

Også har vi spilt Bildelotto...

....mens Adrian desperat har prøvd å komme seg opp! Stakkars...for liten han!

Dennis og Isabella vant hver sin omgang..

Jenta til mammaen sin det c'',)

Gullunger

Gullunger med farsan

Begynner å bli stor...ikke lenge igjen til 1 årsdagen nå.

Tar tak i det meste for å prøve å komme seg opp om dagen..spennende..plutserlig står han c'',)

Natteskrekk..

Vel.. i går kveld satt jeg og Stian og så litt på tv'n da vi hørte at Isabella gråt på rommet sitt. Da vi kom inn satt hun gråtende, svett og redd i sengen sin.. Den frykten som er i øynene hennes kan ikke beskrives, men hun er virkelig oppriktig redd.. livredd! Hun sparker med beina og roper på mamma.
Jeg er jo der... Hun roper fortsatt. "Mamma..jeg vil til mamma!" Jeg tar henne på fanget for å prøve å roe henne. Har lest at man skal prøve å unngå å vekke i en slik situasjon, men å roe.. det er greit.
Ikke for det.. hun ser våken ut.. men vi får ikke kontakt med henne. "Jeg vil ikke mer.. Nei...!" Snørr og tårer renner og hun spør stadig etter meg! "Mamma...jeg vil til mamma!" Livredd. Hun spreller og sparker med beina. Prøver å komme seg løs fra meg. "Jeg vil ikke mer... Mamma...dadda.. Mamma...dadda... Mamma...Nei!" Tårene strømmer på.. ”Jeg orker ikke mer… Mamma!”
Jeg sitter med henne på fanget. Stryker henne over håret. Sier rolig at mamma og pappa er her og passer på deg. "Du sitter på fanget til mamma, jenta mi!" Stian og jeg ser på hverandre.. Fortvilet over å ikke klare å trøste henne. Hun er jo så redd! "Pappa er her!"
Vet ikke hvor mange minutter det varer, men det virker som en evighet. En evighet i frykt for henne.. og en evighet med bekymring for oss. Føler oss rådløse, men har opplevd dette før, og vet at det kommer til å roe seg. Jeg stryker henne forsiktig over ryggen mens jeg prøver å vugge henne litt forsiktig frem og tilbake.. Roooolig jenta mi. Vi nynner litt og synger ”Sov Isabella” for henne mens jeg merker at hun ikke er like anspent lenger. Det begynner å gå over. Nå slapper hun av. Hikster litt, puster rolig og sovner nesten igjen. Så ”våkner” hun til. Eller det vil si… vi får snakket med henne. Hun svarer litt i histen og pisten, men hun er ikke redd lenger. Husker ingenting. Får henne på do, tørket bort litt tårer og tilbake i seng.
Sier at vi elsker henne, og hun sovner igjen!

Sukk.. stakkars lita! Ikke noe godt altså.
Hatt slike episoder tidligere også, men har vært veldig bra en stund. Denne uken har hun hatt to "anfall"..
Får så veldig vondt av henne når det er sånn. Huff.. føler seg så hjelpesløs når hun har det så vondt. Når hun er så redd. Hun kan se på veggen og virkelig være redd det hun ”ser” der. Kommer jeg i veien for det hun ”ser” så kan hun se rundt meg for å se det samme igjen.. Like redd! Kan jo si det sånn at det er godt at hun ikke husker noe av det verken rett etterpå eller påfølgende dag. Men at det er to slitne foreldre som setter seg ned i sofaen etterpå er det ikke til å legge skjul på. Huff.. det gjør noe med en mamma og pappa for å si det sånn. Ganske ekkelt for å si det mildt. Hva er det hun ser? Hva drømmer hun om? Hva er det som skremmer henne?

Høsttur

 Ja, nå er høsten her... eller..nesten ferdig er den vel.. bladene forteller oss at vinteren nærmer seg.
I dag var vi på en aldri så liten søndagstur. Spørs om ikke det ble årets siste sykkeltur for vår lille prinsesse. Prøvde å få tatt noen bilder av alle de flotte fargene. Her kommer et lite utvalg:

Også må vi avslutte med gliset til lillemann...ja...skimter en tann ja c'',)

Er faktisk kommet en liten på venstre side også, men tar nok litt tid før den syns like godt som den første.

Bursdag

Min tante Bibbi har fødselsdag i dag, så da er det på sin plass å gratulere, syns du ikke?

Gratulerer så masse med dagen.

Håper du har hatt en fin dag!

Fant ikke noe "rettifjesetbilde"...så det må vi gjøre noe med neste sommer!

I dag hadde det også vært min bestefars bursdag.

Kunstneriske barn!

I ettermiddag fant vi frem litt maling..

...og samlet oss rundt kjøkkenbordet:

Malte på boks:

Ikke heeelt ferdig, men her er storebrors resultat:

Malte også på boks:

Frøknas resultat:

Lillebror var med.. Første gang som "malepensel":

Resultatet..med litt "ikkespisemalinghjelp" fra mamma:

Også måtte mamma være med å klusse litt... Noe må'n gjøre mens en venter!

Konsert

På lørdagen var Stian og jeg på konsert med Melissa Horn og Lars Winnerbäck.
Stedet var taket på Operaen i Oslo, og vi var langt fra alene om å finne veien dit. Aner ikke hvor mange tusen det var som hadde møtt opp, men kan jo si det sånn at hele operaen var dekt av mennesker.
Tidligere i uken så det ut til at det skulle bli regn, men heldigvis uteble alt av regndråper. Fikk til og med oss en aldri så liten solnedgang. Var litt spent på hva vi hadde i vente, og hvordan det hadde løst dette med å ha en konsert oppe på taket. Det de hadde gjort var å rigge til en enorm scene i vannet mens publikum satt/stod fra vannkanten og oppover hele bygget. Litt spesielt. Artistene kom i båt... Tror ikke det er hver dag de ankommer scenen på den måten. Ord som "stage diving" får liksom en litt annen betydning. I allefall en mer bokstavelig beskrivelse på handlingen...hehe! Hørte at det var flere som tullet om å storme scenen osv.. Gooooooooood luck! Det kom faktisk to små oppblåsbare robåter utover kvelden. Tre jenter fant sin egen måte å snike med seg konserten på. Vaktene fikk ikke tak i den akkurat.
Fikk tatt noen bilder med mobilen. Ikke beste kvaliteten kanskje, men setter dem inn jeg!

Mens vi venter..

Stian

Yeah... Melissa Horn entret scenen først

Utrolig flink og søt jente

Noen av de som var bak oss.. Bak kanten på toppen var det MANGE flere..

Winnerbäck

Ikke lett å se noe, men...

Konserten var kjempe bra. Åpnet med kun Lasse og gitaren, og avsluttet med to ekstranummere og fyrverkeri. Det var kjempe koselig å kunne gjøre noe uten unger også. Man trenger litt alenetid innimellom. Det er helt sikkert. Takk til mamma som var barnevakt, og takk til Stian for en hyggelig kveld c'',)

Melissa Horn - Som jag hade dig förut (Med Lars Winnerbäck)

Til dere som ikke har hørt så mye om Melissa og Lasse... Her er det en låt som Melissa har skrevet. Hun var så heldig og fikk hjelp av Winnerbäck og hans menn. Har nok hatt en fordel av det!
Syns den er fin jeg! (Og ja Mona... fins noen gla' låter også..hehe)

Melissa Horn - Lät du henne komma närmre (TV4 Nyhetsmorgon)

Tusenfryd!

Tidligere i august var vi en tur på Tusefryd.

Tenkte det hadde vært morro å dele noen bilder med dere! c'',)