Wohooo.. Adrian har satt seg opp!

Jeg er hos mamma akkurat nå, men jeg fikk en tekstmelding av min kjære samboer hvor det stod at lillemann ble funnet sittende i sengen tidligere i kveld. Så nå har han i allefall klart det en gang. Morro!
Han har jobbet med det en stund, men har stort sett sklidd bakover på gulvet. Nå har han sikkert brukt sengen som hjelp, og det er jo ikke dumt. Han har også prøvd å reise seg opp i det siste, men det er nok litt verre.
En ting som er sikkert er at det har vist seg at han er en bestemt liten krabat. Han brummer og hyler når ting ikke går hans vei. Rart at personligheten vår formes allerede i babytida... Fasinerende alt med hele skapelsen og veien dit vi ender opp til slutt egentlig. Fra å være et lite frø i "fars pung" til å komme ut av mor.. vokse..lære..utvikle...skape..bli..være...og så igjen overlate samme runddans til de som kommer etter. Rare greier! Men utrolig flott å få lov til å være med på den karusellen.. Det å i det heletatt få være en del av livets sirkel. Det er her dere liksom skal se for dere meg i ekte Løvenes Kongestil på toppen av et fjell med ungene i armene og solen som går ned i bakgrunnen. Hymming og Hakonamatata..hehe!

 Bildet er tatt med mobilen forrige dagen så her har vi jukset. Mamma har hjulpet han opp.. men det er det slutt på nå..hehe! Stakkars liten. Det er en tøff verden vi lever i. ;-)