Vært i dvaaale..

Har ikke blogget på aldri så lenge.. Har flere ganger tenkt "Dette kan jeg sette i bloggen.." ... Men det blir  ikke av. Har vel i grunnen tid til det sånn på kveldene, men er bare så sliten om dagen! Skjønner ikke helt hvorfor, men er liksom ikke helt meg selv for tiden. Rart det der... å liksom kunne gå og se seg selv på utsiden. Man vet at man i utgangspuktet orker så mye mer, men det skjer liksom ikke noe.
Tatt prøver hos legen, med blodfattig som svar.. men må da bli bra en gang også!?
Er slapp og uopplagt, grinete og smådeppa....for ingen verdens ting.. lite morro!

Lagt på meg masse igjen og mistrives virkelig med det som er i speilet. Blir liksom en ond sirkel av hele sullamitten.. Kan jo ikke regne med at det blir noe bedre når en dytter i seg litt ekstra fordi man har gått opp...fordi en ikke trives. Vel.. får komme meg litt ut og opp.. da kommer jeg med vel litt mer opp og frem!

Men hvorfor i Helvete (Beklager språkbruken.. men er nødvendig her føler jeg) skal det være så jævla (unnskyld igjen) vanskelig?!? USJ.. Æsj..og blæææh!

Hadde jeg fått en krone for hver gang jeg sa.. "Nå..!".. "Nå er det nok!".. "Kommer til å bli så sprek!"

Vel.. skal ikke skrive det nå.. annet enn at jeg skal fortelle meg selv hvor landet ligger. Spørre meg hva jeg virkelig vil med fremtiden min.. Hvem vil jeg være.. og hvordan vil jeg være det.

Skal jeg være for andre.. eller skal jeg være for min egendel? Skal jeg være flinkere til å minne meg på at livet ikke blir lettere om en bare biter det i seg og venter til det går over? Men at dersom en virkelig står på så oppnår man det meste. At man ikke får Anna Ankas selvtillitt er greit (Ellers takk!), men hadde vært utrolig deilig å kunne gå ut døren.. trygg på seg selv.. Trygg på de rundt seg... Trygg på verden og alt vi omgir oss! Å kunne gå med hevet hodet.. Ja.. du vet... Ikke fordi du er så rett i ryggen slik at du kan dra magen lengst mulig inn... Men virkelig kunne gå ut.. uten å føle annet enn at dette er helt okay! DEN følelsen vil jeg ha.

Det å kunne se på ungene.. vite at som mamma så har jeg ikke sviktet.. ikke glemt... ikke dømt... ikke feilet, men at jeg har seiret, jeg har vunnet ...jeg har lykkes!