Småbarnsmødre

Småbarnsmødre kommer i alle mulige former og fasonger, størrelser og årsmodeller. Nå er det jo småbarnsFEDRE der ute også, men er jo mest vanlig at det er mammaen som er hjemme den første tiden! Når det gjelder mammaene så er vi som nevnt veldig forskjellige...noen er fine og fjonge, mens andre er litt mer ...hva skal jeg si..."grå". Må si at jeg beundrer de som stråler der de går rundt med barnevogna. Du har sikkert sett dem.. trippende rundt på høye hæler med kåpen omhyggelig festet med et belte i livet. Sminken er på plass og håret skinner fint og flott i solen. Og når de har passert deg så henger det igjen en duft av parfyme og friskhet du gjerne skulle etterlatt selv der du går. Kanskje er du en av dem, men hvordan er jeg? Emh.. vel...Føler vel ikke at det kommer en fanfare av kvittrende fugler og dådyr når jeg går nedover gaten. Jeg har i allefall ikke sett Bambi for å si det sånn c'',) Er vel heller mer sånn "joggeskoåretrundt", "druknebortistorfleecejakke", "håretoppistrikk" og "rakkikkeåsminkemeg"-husmor. Lukter forhåpentligvis ikke sur melk og gulp, men kommer nok ikke akkurat en sommerfrisk pust etter meg heller. Men hvorfor er noen av oss så dårlige på den biten? Vel.. for å si det sånn.. I natt så har Adrian hengt i puppen annenhver time.. Tar ca 30-45 minutter før han sovner igjen. Isabella som har sluttet med bleie om natten tisset på seg to ganger, og var lys våken da klokken viste 05.15 i morges(NATT vil jeg kanskje kalle det..hehe). Og i forbindelse med at jeg desperat prøvde å få henne til å sove i min seng, ettersom hennes var våt, klarte hun å vekke Adrian to ganger. Stod til slutt opp med henne kl. 06.45 etter at lillemann endelig sovnet igjen. Etter å ha mast på storebror rundt trehundreogførtifire ganger om at NÅ må han få på seg klær, satt på vaskemaskin nr. 2 med sengetøy og tisselaken, vært en skuffende tur på vekten, smurt frokost og matpakker, tømt oppvaskmaskinen, satt opp håret til Isabella og i utgangspunktet skulle amme Adrian mens ungene skal ta på seg yttertøy og ut for så å bli hentet og kjørt til barnehage og skole... Vel.. må si det sånn.. at klokken er snart 08.30, og jeg er ganske så sliten allerede. Nå gjenstår bading av pjokken, bleieskift, opprydding, mer klesvask, husarbeid, kontroll på helsestasjonen og handletur på Rema..for ikke å snakke om hva som skjer etter klokken 16.00....

Og da...eller for å si det sånn.. Det å skulle "shine" seg opp med sminke og finstas på en heeelt vanlig tirsdag.. vel.. Den sitter litt langt inne. Det å bruke tiden på seg selv..Men vettu... burde vært mye flinkere til det. Sikker på at både overskuddet og selvfølelsen blir litt større da. Rart med det.. men når en føler seg litt bedre så orker man mer.. men det er det å skulle orke DET da.. Ikke lett.. ikke lett. En ting som er helt sikkert er at det ikke er noen ferie å være hjemme med barn....eller det å i det heletatt HA barn. Men det som derimot ikke overlater noen tvil er at det er den beste "jobben" i verden. Det å bære frem et barn, kjenne livet som utvikles, bevegelser, første spark og første møte. Kjenne den kjærligheten barnet har til deg fra første dag, første smil og gleden av å kunne krabbe, gå..ja...løpe. Det å vite at du er den tryggeste havnen i verden. En de kan lene seg inntill og søke trøst hos. Hjelp og støtte. Være med på å utvikle disse små flotte menneskene som skal ut og erobre verden på hver sin måte. Bare det alene burde være en god nok grunn til å ta bedre vare på seg selv. Ikke la seg drukne i bæsjebleier og gulp.  Ikke se på småbarnsperioden som et slit med lite søvn og mye tårer, men se på med positive øyne. Se på det som starten av noe fint! Så i steden for å gå på veggen når de krangler som verst, må en bli flinkere til å nyte øyeblikkene hvor ungene smelter deg med klemmer, smil og herlige kommentarer...ja ting som dette:

Stian og Isabella var hjemme alene her forrige helg, og de hadde snakket om meg. Hun hadde sagt at jeg ba henne kaste sine egne bleier om morgenen. Stian spurte henne ertende: "Er mamma sååå streng?" hvorpå hun svarte:  "NEI.. mamma er ikke streng... Hun er perfekt!"

Ja.. sånt smelter et mammahjerte..virkelig! Selv om hun sikkert ikke er enig om 10-15 år...pluss/minus.. så skal jeg alltid huske det å bruke det mot henne..hehe!